Frustrert!

Norskeksamen nærmer seg, og jeg liker det ikke. Og hodet mitt er fullt av frustrerte tanker, hva skjer egentlig i hodet til folk? Det lurer jeg på, noen personer vet man alltid hvor man har, mens andre vakler som om de sto på en ustø flytebrygge... og det gjør meg frustrert. Er bare noe jeg har tenkt på i det siste. Man har alltid mennesker rundt seg som alltid vil være der, mens noen er veldig frem og tilbake, plutselig dukket det liksom opp noen som var "bedre" enn det du er, og da var det plutselig mye bedre å henge med de "bedre" menneskene og ikke ta noe særlig kontakt eller vise interesse til hvordan det går med de "dårligere" menneskene... er ikke det at jeg opplever dette akkurat nå, men når jeg egentlig skal lese til eksamen så dukker det selvfølgelig opp en hel del andre tanker i hodet mitt, sånn er jeg bare... Noen lyver til og med hele tia, tenk å leve på en løgn, eller å støte fra deg eller "glemme" mennesker fordi noe bedre plutselig kom vår vei... MÅ slutte å tenke nå!

Og nå gleder jeg meg bare til eksamen er over og til Lars Gunnar kommer i morra! Skal bli godt med litt kvalitetstid men er skikkelig god venn!