Det er noe dypt inni hjertet mitt som heter savn... Savn etter noe jeg hadde engang, som er forbi.
Noe som var så bra, så gøy, så koselig. Men nå er den tid over, jeg er ikke der lengere, og andre har tatt over min rolle i det hele. Jeg savner alle menneskene som jeg hadde der, jeg har ikke mistet dem, men de er bare ikke så nærme lengere. Jeg bevarer alle minnene i mitt hjerte, og klamrer meg til de! Jeg har det bra her jeg er nå, så skal ikke klage. Men jeg kjenner fortsatt på savn...!
Ansgar, menneskene mine der, Kristiansand... JEG SAVNER DET!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
..det er rart med det, hvordan det alltid er sånn, uansett hvor man befinner seg. Uansett hvem man har i nærheten, så er det alltid noen som ikke er der... :)
Det går ikke over. Ikke vær redd for det! - følelsen er evig...og god, selv om den er vond. :)(:
Heh..
Nå skjønner du hvorfor jeg vurderer å dra en houdini og forsvinne til USA. Bare at jeg ikke kan møte mine venner igjennom en biltur.. Det er til tider kjempetøft.
Klem
PK
pk: ja, jeg skjønner veldig godt hvorfor du vil det!
Legg inn en kommentar