Med din nåde Gud

Her kommer jeg med en ny sang, det er en videre utviklet utgave av den bønnen jeg la ut! Med meg til å lage denne sangen hadde jeg min kjære venn Ole Thomas, vi har sammen lagt teksten, og jeg har lagd melodien. Til ære for Gud!

Med din nåde Gud.

Gud du kjente meg, før jeg ble til

Dine hender formet meg

Og Du visste hva, Du visste når

Du visste alt om meg

----

I Din nærhet Gud

Med Din nåde Gud

Har Du vasket meg

Og gjort med mer lik Deg

----

Om jeg snubler Gud, så ser Du meg

Om jeg mister kraft og mot

I Ditt hjerte er en plass for meg

Mitt hjem har jeg i Deg

Til ære for Gud!

Jeg har alltid sagt at når jeg lager sanger skal Gud ha æren, fordi jeg mener at det er noe jeg får fra Gud. Dette er forsåvidt sant, men en klok mann fortalte meg noe som fikk meg til å tenke. Det Gud lager er på mange måter noe man ikke kan gi negative kommentarer...
Hvis dere skjønner greia, man setter ikke spørsmplstegn ved noe Gud har lagd. Det Gud sier og lager er litt "endelig", om du ser bildet mitt?
Så mange vil kanskje si at det å si at Gud lager musikk dirrekte gjennom meg blir litt feil. Jeg mener selvfølgelig at Gud lager musikken gjennom meg, men det er jo et mellompunkt mellom Gud og menneskene her, nemlig MEG. Og mennesker kan gjøre feil, jeg kan gjøre feil, og alt jeg lager er ikke perfekt. Henger du med? Altså om jeg sier at det jeg lager er dirrekte fra Gud, sier jeg at det jeg lager er perfekt...
Det jeg prøver å si at jeg her etter vil si at musikken min er lagd til ære for Gud, men også selvfølglig med Gud på laget når jeg lager det jeg lager.
For uten gaven fra Gud hadde jeg ikke klart det, og det jeg lager lager jeg til hans ære.
Håper dere skjønner poenget her.
Ble utrolig mye surr her, håper dere får noe ut av alle disse orda her!

Gud vet

Noen ganger blir ord for vanskelige for meg, men det er noe inni meg jeg vil si til Gud.
Han ser hvordan jeg har det, og hva jeg vil si til Han, men jeg finner ikke de rette ordene!
Jeg har kanskje fått på en "smell", og Gud vet det. Jeg hørte kanskje ikke på Gud når han ropte til meg fordi han ville si meg hva som var best for meg, jeg hørte kanskje ikke stemmen hans, eller ville ikke høre den. Noen ganger er det vanskelig å høre stemmen til Gud gjennom alt annet "bråk" her i verden... Gud bruker mennesker til å snakke med oss, men det er ikke alltid like enkelt å høre det. Og nå kan jeg bare takke meg selv for at jeg ikke lyttet. Jeg vet det er min skyld og at jeg må leve med konsikvensene. Men samtidig vet jeg at han står der med åpne armer og tar i mot meg, selv om jeg ikke hørte da han ropte, fordi det var lettere å bare høre på meg selv. Jeg vet... og jeg lever meg det.
Denne lille låta eller melodien eller hva jeg skal kalle det, er en bønn til Gud.
Min Far i himmelen som vet at jeg ikke hørte, som vet at jeg ikke har ord, og som vet at jeg angrer og bare vil gjøre ting om igjen, gjøre det Han sier er best. Når jeg ikke har ord er det ofte lettere å be gjennom musikk, og Gud vet akkurat hva jeg føler og vil. Og ikke minst hva som er best for meg.
Og denne låta her sier litt om hva som skjuler seg inni en liten kropp og sjel akkurat nå.
Gud vet...

En ny sang...

Her en en ny lovsang jeg har lagd, forkjøla i stemmen her... Men det er ikke det som betyr noe :D Håper dere liker denne også, gi meg gjerne en tilbakemelding!

Jeg må bare fortelle litt om min bakgrunn når det gjelder dette å lage musikk. Jeg har så lenge jeg kan huske være lidenskaplig interessert i musikk, noe de fleste av dere som leser her helt sikkert har skjønt:D Men det å skrive sanger er noe jeg aldri har fått til. Jeg har gått på Ansgarskolen i Kristiansand, og der tok jeg musikk grunnfag, litt mens jeg gikk på bibelskolen der og resten på høyskolen der etterpå. På bibelskolen hadde vi en oppgave i Arrangering og komponering som var å lage en sang, og spille den inn i studio, det gikkk utrolig dårlig for meg. jeg fikk det rett og slett ikke til, og resultatet ble der etter, en ELENDIG sang som sensoren mente minnet litt om "last christmas". Etter det ga jeg på en måte litt opp å skrive sanger, men har alltid bedt til Gud om at jeg en dag skulle få det til... Og en kveld skjedde det, en melodi kom ned i hodet mitt, jeg satt meg ved pianoet og jamen ble det en sang ut av det. Etter denne dagen har det bare kommet flere og flere sanger til meg, og jeg ELSKER det. Jeg elsker å kunne skrive musikk til Guds ære! Det er en gave jeg har fått som jeg sette uendelig stor pris på.

Julesang

Jeg har begynt å skjønne at jeg må innse det at når Gud bruker meg gjennom musikken må jeg "gi dette videre". Han har gitt meg en gave, og denne gaven har jeg ikke fått fordi jeg skal skamme meg over at jeg viser den til andre, men fordi han vil at andre skal få glede av den. Jeg tror jeg har fått en oppgave av Gud, og det er å spre hans budskap videre gjennom musikk!

Derfor har jeg tatt på meg "frimodigetens kappe" og legger nå ut en rykende fersk julesang som jeg har skrevet.

Håper dere vil liker den!

Gud Velsigne dere!

Jeg fikk det for meg at jeg skulle legge ut denne velsignelsen jeg har skrevet.(opptaket er ikke bra, og jeg er veldig forkjøla her jeg sitter å synger, men det er jo ikke det som betyr noe!) Dette er veldig lite typisk meg å gjøre dette, legge ut noe jeg har lagd selv, for jeg liker egentlig ikke å "vise meg frem", men jeg fikk en følelse av at det er noen av dere der ute som trenger å høre denne sangen. Håper dere tar det til dere, GUD VELSIGNE DERE!
Ja, Gud vil velsigne dere, HVER dag, fordi han elsker akkurat DEG! Du er hans barn, han vil deg det beste!

Det er nok en sur tone her og der, men prøv å se bort i fra det, og hør på teksten, hør hva Gud vil si deg!

Å spre velsignelse!

Det nærmer seg jul, alle stresser med julegaver og julebakst... Men det er så mange der ute vi ikke ser, vi ser de velstående menneskene som treasker rundt i butikker og kjøpesenter for å finne den perfekte gaven som de kan legge under juletreet.
Her om dagen var jeg rundt å kikket litt på julegaver, og da la jeg merke til en mann som stå der med "bøtta" si, han var fra frelsesarmeèn, jeg gikk henn og putta noen kroner i "bøtta" og tilbake fikk jeg et godt smil og et hjertelig tusen takk. Det smilet der ga meg en god følelse inni meg. Her kommer jeg som har alt jeg trenger og gir en liten oppmerksomhet til dette menneske, og han gjør dagen min utrolig mye bedre. Jeg skriver ikke dette fordi jeg vil skryte av at jeg er så flink til å gi til folk som samler inn penger på gata, men jeg skriver det fordi jeg tror vi er så utrolig mange som burde stoppe litt opp, og tenke på hvem som virkelig trenger litt ekstra nå når jule nærmer seg. det handler om å spre litt velsignelse. Gi av det vi har til de som ikke har så mye.
Hver julaften spiller og synger jeg på et gamlehjem, det er ikke mange av de gamle som hører på det jeg synger, fordi de pfte bare sitter i sin egen verden, men samtidig så gir de en tilbake melding hver gang, en tilbakemelding som sier at de er så utrolig takknemlige for at noen tenker på den, og kommer innom den for å spre litt glede i juletiden. Og dette er noe av det viktigste for meg å gjøre i jula, og trå opp på gammlehjemmet for å spre litt at Guds kjærlighet til de som ofte er ensomme og alene, og som savner noen i juletidene. Det koster så lite for meg å gjøre dette, og det betyr så utrolig mye for dem at jeg gjør det.
Jeg vil oppfordre dere alle til å spre flere smil og velsignelser folkens. Et smil kan bety mere enn du aner, og en hilsen eller en liten gave til noen som trenger det mere enn oss sprer takknemlighet og glede, både for giver og mottaker.
Gud vil vi skal dele, dele og spre hans glede og kjærlighet.
GOD JUL!:D

Savn...

Det er noe dypt inni hjertet mitt som heter savn... Savn etter noe jeg hadde engang, som er forbi.
Noe som var så bra, så gøy, så koselig. Men nå er den tid over, jeg er ikke der lengere, og andre har tatt over min rolle i det hele. Jeg savner alle menneskene som jeg hadde der, jeg har ikke mistet dem, men de er bare ikke så nærme lengere. Jeg bevarer alle minnene i mitt hjerte, og klamrer meg til de! Jeg har det bra her jeg er nå, så skal ikke klage. Men jeg kjenner fortsatt på savn...!
Ansgar, menneskene mine der, Kristiansand... JEG SAVNER DET!

New Orleans

Jeg har hatt gleden av å reise til New Orleans to ganger i mitt lille liv, men ansgar bibelskole begge gangene. På disse turene har vi vært innom en rekke "sorte" menigheter for å bli bedre kjent med gospel kulturen. Og jeg sier bare, hvis du noen gang får muligheten MÅ du reise dit å oppleve dette. Det er så fantastisk at jeg vet ikke helt hva jeg skal begynne å skrive om her, er så mye jeg vil, si. Skal prøver å gi dere et lite innblikk i hva jeg har opplevd i New Orleans, og hva som gjør at denne byen har bitt seg fast i hjertet mitt.

Det å komme i en menighet i New Orleans er nesten som å gå rett inn i en film, måten disse menneskene tilber Gud på med hele seg er utrolig. De har ingen hemninger og kommer til gud med alr de har. De danser og hopper og synger av hele sitt hjerte, mange har også med seg instrumenter som de bruker under lovsangen, her ka jeg nevne tamburin, og trompet. Vi var i en menighet der en liten gutt hadde med seg trompeten sin, denne spilte han på under hele lovsangen, han traff ikke mange av di riktige tonene, men han spilte av hele sitt hjerte. Disse menneskene syns det er så herlig å lovsynge og kan synge samme setning om og om igjen i 10min. De bryr seg ikke om tiden, det de bryr seg om er at de ærer og priser deres Far i himmelen som de elsker.

Når vi er inne på musikk i kirkene, MÅ jeg neven hvordan de lærer opp "nye" musikkere som kan overta spillingen når den tid er moden. Her er et eksempel: Hvis en pappa spiller trommer i menigheten, og han gjerne vil at sønnen skal ta over dette vervet når han er gammel nok, da sitter denne pappaen med sønnen sin på fanget og spiller, søndag etter søndag. Dette er måten barna lærer musikk på. De observerer, og etter de har gjort dette tilstrekkelig lenge, er det de sin tur til å prøve. Og da bli de bare kastet ut i det. Gutten med trompeten som jeg nevnte tidliger hadde bare fått en trompet, og får øve seg ved å sitte å lytte og improvisere under møtene. FACINERENDE!

Møtene i disse kirkene kan vare i 3-4 timer, prestene skriker under talen og er helt i hundre, mens menigheten sitter å gir han respons under hele talen ved å rope ut "halleluja", "amen" og lignende, se for deg hvordan reaksjonen hadde vært hvis dette hadde skjedd i Den norske kirke. hehe.

Dette kirke miljøet her facinerer meg veldig.

Som dere alle vet har Orkanen Katrina herjet i New Orleans, dette var en fryktelig tragedie som rammet utrolig mange i byen, ogse de menneskene som vi møter når vi har vært der nede.

Men samme hvor mye de har mistet og hvor lite de har igjen, priser de Gud som alldri før.

For disse menneskene er ikke det å gå i kirken på Søndag morgen tiltak, sånn som det ofte kan være for oss. I mange kirker i New Orleans starter søndagen med møte klokken 07.30, og da er kirken stapp full! Gudstjennesten på søndagen er ukas høydepunkt for disse menneskene, og de vil på ingen måte gå glipp av det. Jeg prøver å se for meg hvordan opmøtet i Fjære kirke vill være om de hadde prøvd å ha Gudstjenneste Søndagmorgen kl. 07.30- Tror ikke det hadde vært verdens største suksess.

Noe av det sterkeste jeg har opplevd på min reise i New Orleans var når vi var der et år etter Katrina hadde herjet byen, og mange, mange, mange hus fortsatt var helt rasert. Vi var i en kirke å hørte på "venne-koret" vårt The Arc singers(FANTASTISK gospel kor), og de sang en sang som heter: I`d rather have Jesus. Denne sangen handler om at de heller vil ha Jesus enn alt annet i verden, heller Jesus en gull og sølv og materalistiske ting. Å se en stor mengde mennesker som har mistet det meste de hadde i en orkan synge denne sangen av hele sitt hjertet og med en ærlighet som er uendelig var UTROLIG sterkt. De gir ikke opp, de priser Gud og takker for det lille de har, mens vi her hjemme klager på ay vi ikke har nok, vi vil alltid ha mere! Det var en veldig sterk opplevelse.

Dette er et bilde av et av husene som fortsatt sto, vi kjørte igjennom områder der det la "jorder" som var dekket av planker, som en gang var hus. Som en gang var et hjem for noen"

Å gi av det de har. Menneskene vi møtte på vår tur ga virkelig av det de hadde for å få oss til å føle oss velkommen. The Arc singers som er koret vi synger med der nede hadde lagd en liten gavepose til hver av oss, de har nesten ikke penger, men gjør alt de kan for å vise sin takknemlighet for at vi komme på besøk til dem. Vi var også mye i menigheten til en dame som heter Ovilia Cooper, denne dama inviterte HELE gjengen hjem til seg på grillparty, der fikk vi utrolig mye god mat og drikke, Hele familien hennes hjelper til for å lage en kjempe fest for oss. De lever i fattighet men gjør alt de kan for at vi skal ha det bra. Dette er helt sykt, at de steller i stand fest og glede og oss på den måten. HeRLIGE MENNESKER.

Jeg har et hjerte som "brenner" for denne byen, for menneskene der og for at vi må hjelpe dem med det vi kan. Ansgarskolen sender titt og ofte ned midler til menighetene der nede, og overskuddet fra Cd prosjektet musikklinja har vært år går til dette. Så jeg oppfordrer selvfølgelig alle til å kjøpe denne cden hvert år, for å støtte.

Jeg må også snike inn en stor TAKK til sjømannskirken der nede som lar opp bo der når vi er der, og åpner sine dører og hjerter for oss! Dere er rett og slett FANTASTISKE!

Det nærmer seg jul, og jeg ønsker at etter dere har lest dette kan dere kanskje tenke mere på hva julen handler om. Gaver er flott, men er det det som er viktig?!?!
Julen skal være en høytid der vi senker skuldrene og koser opp med de vi er glad i. Og jeg ønsker virkelig at vi kan tenke litt mindre på det matrealistiske med julen, og mere på kjærligheten vi viser til de vi er glad i, og til Gud ikke minst!
Kanskje du skal gi en gave til noen som virkelig trenger det, i stede for å bruke en hel masse penger på gaver til de her hjemme som egentlig har alt de trenger?
Tenk litt på det....

Utfordring fra Ane!

Ane utfordret meg til å skrive en liste over forskjellige ting, her kommer lista!!!

4 jobber jeg har hatt:

- Barne og ungdomsarbeider i Fjære menighet, en sommer(husker ikke helt årstallet)
- Støttekontakt for ei jente...
- Barnehageassistent i Grosåsen barnehage, Våren 2008
- Miljøarbeider ved Ansgarskolen, skoleåret 07- 08

4 bøker jeg kan lese om og om igjen:

- Bibelen (ikke alltid perm til perm, men kan lese i den om og om igjen)
- Idas dans, fantastisk bok!
Kjenner litt på det nå at jeg leser veldig lite, begynner på mange bøker, men får skjeldent lest di ferdig...

4 steder jeg har bodd:

- Fevik- Haugenes
- Kritiansand- Hånes- Ansgar :D
- Grimstad- Vesøya
- Grimstad- Sandum brygge

4 tv- programmer jeg liker:

- Grey`s -anatomy
- Beat for beat
- Friends
- Tett på tre

4 steder jeg har vært på ferie:
vet ikke om disse kan kaller ferie, men er steder jeg har vært i hvertfall!
- New Orleans
- Østerrike
- Italia
- Nederland
alle disse er egentlig steder jeg har vært på tur med skole, menighet og korps... men har vært digg, og nesten som ferier.

4 websider jeg besøker daglig:

- vg.no
- agderposten.no
- db.no
- uia.no (fronter)

4 steder jeg heller vill vært nå:

- gamle hytta på Gautefall
- Ansgar
- Stavanger hos Ane
- Leiligheten til Marita og Katrine i Kristiansand

Se det, det var den lista Ane:D
håper du er fornøyd med meg nå!

Ny sang...

Gud Du er god
Din nåde og kjærlighet gir Du oss
I din trygge favn, har Du en plass for oss

Allmektig og Hellig, Ditt navn skal regjere
Trofast og Ærlig, med Deg vil vi leve
Veien og Livet og Sannehetens Gud
Vi vil elske deg

Gud Du er stor
himmelen og jorden er i Din hånd
Du hører vår bønn
vi får komme til Deg

Allmektig og Hellig, Ditt navn skal regjere
Trofast og Ærlig, med Deg vil vi leve
Veien og Livet og Sannhetens Gud
Vi vil elske deg

Gud Du er Han
som sendte sin din sønn for å redde oss
Jesus kom til vår jord
og ga evig liv til oss

Allmektig og Hellig, Ditt navn skal regjere
Trofast og Ærlig, med Deg vil vi leve
Veien og Livet og Sannhetens Gud
Vi vil elske Deg.

Gud bruker meg! AMEN

Er jeg verdig?

Som dere kanskje har skjønt har jeg i det siste skrevet litt sanger, har introsusert dere til en av di og har flere er under produksjon. Jeg tror at Gud bruker meg som en kanal ned til mennesker for å spre velsignelse og glede, og for å vise hvor stor og allmektig Han er. Men er jeg verdig denne oppgaven? Lille Eli Anne fra Grimstad som ikke har gjort noe for å fortjene dette. Hvorfor meg? Jeg er ikke synd fri og jeg er IKKE perfekt, så hvorfor skal jeg få en gave som dette?

En ting til som jeg sliter veldig med i denne posisjonen er at jeg ofte får komplimenter for sangene jeg lager. Det er selvfølgelig kjempe koselig, men det er jo Gud som skal ha æren for det. Det er jo Han som har lagt disse sangene "ned" i meg, og da føler ikke jeg meg verdig til å stå der å ta i mot komplimet etter kompliment for noe jeg fomidler for Gud, er det rart at jeg føler det sånn?

Det er en form for skam som kryper innover meg når jeg tenker på dette, hva tenker Gud om at jeg kan "skinne" i glansen av komplimenter når det er han som burde hatt disse komplimentene.

Jeg prøver å si "det er Gud som skal ha æren" når folk girr meg komplimenter, men jeg er jo bare menneske... Og får du et kompliment så "soler" du deg jo litt i glansen av dette, selv om jeg ikke vil det.

Er jeg VERDIG?

Gud er rett og slett FANTASTISK!!!

Denne kvelden her har vært utrolig sterk for meg, Gud har brukt meg på en helt ny måte, og jeg er i sjokk eller i en tilstand jeg ikke helt klarer å sette ord på. Er utrolig sliten, samtidig som jeg er kjempe glad og har lyst til å grine, ikke triste tårer, men takknemlige og gode tårer. Vanskelig å beskrive.
Det har vært lovsangskveld på misjonskirka i kveld, jeg var med i lovsangsteamet og skulle også som jeg har skrevet tidligere synge en sang der som jeg har skrevet selv. Det er utrolig spennende å synge noe man har laget selv, man håper at det du har lagd blir likt, og er på en måte "redd" for at folk syns den er teit, eller at teksten er dum eller noe i den duren! Men jeg hadde blitt spurt av Linn som jeg hadde vist den til tidligere om jeg ville synge den der. Og jeg sa ja, litt før jeg hadde tenkt meg om, men kunne jo ikke trekke meg.
Linn mente at teksten passen så godt til talen hennes, så jeg kjørte på!
Hadde øvd inn sangen med bandet, men følte aldri at den satt 100prosent.
Jeg fant ut at nå får det bare stå til, og ba masse til Gud om at dette måtte bli bra, at han måtte ha sangen i sine hender, og synge den gjennom meg.
Jeg sang, og bandet spilte akkurat sånn jeg ville de skulle spille, det ble rett og slett FANTASTISK! Mange kom til meg etterpå å sa at sangen talte rett til hjertet deres.

Jeg begynte å grine med en gang jeg var ferdig med å synge, og tilbakemeldingene som kom fikk meg bare til å grine mere, og mere.. Jeg har virkelig lagd en sang som talte til folk! Gud har lagt ned i meg en tekst og en melodi som han viste at ville tale til folk! Det er helt fantastisk å tenke på! JEG HAR IKKE ORD!

Når møtet var ferdig kom pastoren i kirka bort til meg, han ville ha et par ord med meg om den sangen jeg hadde lagd.
Han syns den var nydelig, og lurte på om jeg kunne komme i kirka en søndag å lære den til menigheten sånn at de kunne bruke den som lovsang der... HJELP!! tenkte jeg, hva er det som skjer nå? tenk at han vil bruke sangen Gud la ned i MEG som lovsang i Grimstad misjonskirke! Jeg er sjokkert, takknemlig, velsigna og lykkelig!
GUD ER GOD!!!

Tannleger og snø!

LA meg begynne med å fortelle om min lille tur til tannlegen i dag:
Jeg grua meg veldig, lider av tannlegeskrekk kan du si, tannleger er noe jeg helst ikke snakker om, eller er hos. Men må man, så må man... og nå måtte jeg. Tannlege assistenten viste seg å være en kjenning av meg, en jeg har hatt mye å gjøre med i korps sammenheng! VELDIG koselig dame!!! når jeg møtte ho, ble jeg med ett litt roligere. Jeg kom inn til tannlegen, han var også en nydelig person! han fikk meg til å roe meg ned, og til å skjønne at dette kommer til å bli bra:D
jeg kjente ingenting gjennom hele den halvtimen jeg var der inne, og han dreiv å borra langt inni en nerv visnok. Så nå gruer jeg meg ikke så veldig til å ROTFYLLE... selvfølgelig gruer jeg meg litt, men ikke på langtnær så mye som jeg gjorde før jeg møtte denne tannlegen.
Har endel tannlegetimer i møte, men jeg skal klare det!!!:D

SNØ: Hvorfor i alle dager snør det? jeg har lettere panikk og orøver febrilsk å få stappa inn tid til å bytte dekk på bilen inn i timeplanen min! JA, jeg skifter dekk selv! (imponert?)
jeg bare liker å være sammen med pappa når jeg gjør det, for da kan han sjekke at jeg har festet "skruene" ordentlig! :D Må få skifta dekk i dag, nytter ikke å bo på landet og ha sommerdekk på bilen!
Ja, ja... sånn er det! I dag skal jeg synge sangen min i misjonskirka, blir spennende!:D

Morgendagen....

Jeg, Eli Anne skal til TANNLEGEN i morra! Og jeg har SERIØS tannlegeskrekk!
Jeg gruer meg noe helt vilt... jeg har mistet en plombe på størelse med et knappenålshode, pluss at jeg tipper at han på trekke en visdomstann, eller 2! JIPPI!
Det kommer til å bli kjempe gøy!
HJELP!!!!!

Skuffa... igjen...!

Føler at de siste innleggene jeg har skrevet har hatt et ganske godt poeng... Man kan faktisk få noe ut at å lese di, hvis du forstår?!

Men nå kommer det et innlegg som sikkert blir kaotisk og fult av FRUSTRASJON!

Visse personer i denne verden, som jeg virkelig mener bør stille opp for meg og vise omsorg for meg, skuffer meg gang etter gang!
Jeg blir så utrolig lei meg, sinna og frustrert over at det skal være sånn? Kan du ikke bare godta meg for den jeg? og være glad for det i stede for at du prøver å gjøre meg "bedre" i dine øyne.
Jeg har rett og slett lyst til å begynne å grine!
Kan du ikke heller tenke på hvordan jeg har det inni meg? hva jeg bryr meg om og hva her i livet jeg liker, i stede for å tenke på hvordan jeg ser ut!
Av og til har jeg lyst til å ta en stekepanne og prøve å banke litt vett inni hodet ditt, fortelle deg hva som faktisk er viktig her i livet.
Er jeg bare bra nok for deg når jeg gjør noe du kan være stolt av? når du kan vise meg frem?
Jeg prøver å gi av meg selv gang på gang, men det ender jo bare i skuffelse...
AAAARRRRGGGGGGG!!!!!

Sangen min...

Jeg har skrevet en sang. Det skjer ikke ofte!
Det skjer egentlig aldri, men nå har det skjedd...
Jeg skal synge denne sangen på misjonskirka neste onsdag, det blir spesielt.
Legger ut teksten her nå, det er en enkel, men veldig ærlig tekst.
Det er en bønn til Gud, om at Han skal være hele mitt liv, og vise meg veien jeg skal gå.
Dere får jo ikke et realistisk innblikk i hvordan sangen er ved å lese teksten, men samtidig er jo teksten viktig i en sang.
Vet ikke helt hva den skal hete, så jeg tar gladelig imot innspill når det gjelder tittel.

Med folede hender, jeg står her nå
Jeg retter mitt blikk, og vet du forstår
Hjertet mitt banker, en lengsel etter deg
Jeg vil du skal være min vei

ref.
Jesus her jeg står og tilber deg
Jeg åpner mitt hjerte, min bønn er til deg
Vis meg min vei og gjerning i deg
Jesus bli mitt liv

Når lyset er tent og du er meg nær
Jeg kjenner din varme og kjærlighet der
Og hjertet mitt sier at du er min Far
Jeg vil du skal være min vei

ref.
Jesus her jeg står og tilber deg
Jeg åpner mitt hjerte, min bønn er til deg
Vis meg min vei og gjerning i deg
Jesus bli mitt liv

Bro.
Din godhet og nåde er ferdiglagt for meg
Det du vil jeg skal gjøre er å elske deg
På korset der du hang, og døde for meg
Ga du evig liv til meg

ref.
Jesus her jeg står og tilber deg
Jeg åpner mitt hjerte, min bønn er til deg
Vis meg min vei og gjerning i deg
Jesus bli mitt liv

Med folede hender, jeg står her nå
Jeg retter mitt blikk og vet du forstår
Hjertet mitt banker, en lengsel etter deg
Jeg vil du skal være min vei

Mitt liv har jeg i deg.

Ja, det er altså min sang, hva syns du? (selv om du ikke har hørt melodien).
Hjelp meg å finn en tittel, er vanskelig å vite hva en sang skal hete...
Eller må jeg bare si at jeg liker å blogge, det er gøy... det er ENDA gøyere når folk kommenterer, for da vet jeg at folk leser det jeg skriver, og da gir det meg mere mening å skrive!
SÅ KOMMENTER GJERNE!!!(gjerne på tidligere innlegg også, ikke bare det nyeste!!)

Fantastiske mennesker!

Det finnes så utrolig mange GODE mennesker her i denne store verden. Jeg blir glad inni meg av å tenke på alle menneskene jeg har rundt meg!
Jeg er som jeg sa i sist innlegg en person som fort kan dømme folk etter jeg har sett de en gang, men etter jeg talte om dette på konfirmantleir denne høsten har jeg tenkt mye på det.
Og jeg prøver virkelig å gi folk " en sjanse" når jeg treffer de. Og jeg merker at jeg får sykt mye igjen for dette.
Til og med folk jeg "ikke har likt" men som jeg heller ikke har kjent så godt prøver jeg å "gi en ny start". Og de fleste mennesker er jo bare GODE.
Folk som kommer å gir deg en klem når du trenger det, som er der når du trenger noen å snakke med og i det hele tatt mennesker som er glad i meg og bryr seg, og som jeg er glad i. Senest i DAG opplevde jeg at et menneske jeg ikke har hatt mye kontakt meg og kanskje har trodd ikke likte meg kom bort til meg å ga meg en klem.
En skikkelig GOD klem, som fortalte meg at "jeg bryr meg om deg Eli Anne".
Dette var en fantastisk og tankevekkende opplevelse.
Det er så utrolig viktig å gi alle en sjanse folkens!!!
Jeg har mått mange fantastiske mennesker i det siste, og nye vennskap skapes, JEG LIKER DET. Men også mennesker som jeg har kjent lenge begynner å "komme nærmere" meg og mitt liv, og det er jamen meg like flott!:D
Jeg liker folk... Jeg liker folk som vil bli bedre kjent med meg, og som er interessert i hvirdan andre mennesker er!!!
Dette ble kanskje litt mye kaos men jeg er bare litt engasjert!!! :D
Alle der ute som jeg kjenne: JEG ER GLAD I DERE, og utrolig takknemlig for at dere er i mitt liv!
Og til alle dere der ute som jeg ikke kjenne: Hvis jeg møter deg/dere håper jeg jeg får mulighet til å bli kjent meg deg, jeg er sikker på at du er en FANTASTISK person!!!
Gud velsigne dere alle sammen!

Å dømme etter første-inntrykket.

Jeg har vært konfirmantleder på konfirmanttur noen år nå, og de siste årene har jeg talt på disse turen. Utrolig utfordrene å jobbe med konfirmanter, og samtidig VELDIG spennende og GØY.

Konfirmanter er jo i en alder der det å være kul og "passe inn" i en gjeng er veldig viktig. De kan derfor veldig ofte tenke at folk som ikke passe inn i deres stil eller ser litt andreledes ut er folk de ikke kan bli venner med. Derfor pleier jeg alltid tale om det å dømme folk før du blir kjent med de, er utrolig dumt. Dette er noe jeg tror ALLE har godt av å høre, derfor skal jeg skrive om det her nå.

Når jeg gikk på Ansgar hadde jeg en lærer som fortalte om en varm sommerdag da han og familien hans skulle ut å bade. Sønnen hans på 7 år er helt oppslukt av fotball. Det gøyeste han gjør er å spille fotball, og han ville helst spille hele tiden.
De hadde som sagt reist ut for å bade, og med en gang de skulle til å ta på badetøyet begynte denne lille gutten på 7 år å mase om å spille forball. Guttens pappa(min lærer) prøvde å si "vi kan spille fotball etterpå, men nå skal vi bade og kose oss". Litt lengere henne på stranda var det er gressplen, der kom det en muslimsk familie som hadde med seg en fotball og skulle spille. Før læreren min hadde fått tenkt seg om hadde sønnen hans løpt opp til denne muslimske familien for å være med å spille. Der løp den lille gutten sammen med muslimer i burka og hele pakka og spilte fotball. De snakket ikke samme språk og var helt forskjellige, men sammen hadde de det veldig gøy.
Læreren min og kona fikk helt hake-slepp. Det var helt unaturlig for de å se dette, og kunne aldri funnet på å gjøre det samme. Jeg syns dette er et utrolig bra eksempel på hvordan vi mennesker skal være.
Vi bør legge fra oss alle fordommer. Sleppe oss løs og gjøre som denne lille gutten.
For han spilte det ingen rolle hvordan disse muslimene så ut, og at de var anderledes brydde han seg ikke om. FANTASTISK!

Jeg har en historie til på lager:
Jeg begynte på Ansgar, kjente få som gikk der og var veldig spent.
En av di første jeg møtte var gutten som bodde i naborommet mitt, han var vel det mange vil kalle "en perfekt" gutt. Han var og er fortsatt UTROLIG pen, han synger som en engel(noe jeg fant ut etterhvert) og er bare den herligste gutten du kan tenke deg. Men når jeg traff han tenkte jeg at han der er bare FOR perfekt, jeg kommer ALDRI til å bli kjent med han. Han har sikkert bare venner som er like "perfekte" som han selv. Jeg er ikke noen perfekt jente, så jeg trodde ikke jeg kom til å passe inn i hans liv.
Virkeligheten ble ikke sånn. Vi ble kjent og hadde det bare helt topp sammen! Han ble en av mine bestevenner jeg fikk der, og betyr veldig mye for meg. For han var ikke interessert i hvordan jeg så ut, eller hvor "perfekt" jeg var. Det han var interessert i var hvem jeg var på innsiden! han ville bli kjent meg den jeg var og ville være glad i meg og mine feil og mangler.
Jeg sier bare: VI KAN TA SÅ FEIL!!!

Så nå vil jeg komme med en oppfordring til dere: Legg vekk alle fordommer og søk heller etter å bli kjent med det som ligger på innsiden av alle personene dere møter igjen livet deres. Hvis ikke kan dere gå glipp av så mye. Det er lett for meg å skrive dette her, men dere skal vite at dette er noe jeg må jobbe med hver dag. For det er på INGEN MÅTE enkelt.
Jeg har så mange ganger lagt meg opp en mening om folk jeg møter, og i det jeg får litt mere innsikt i hvem jeg faktisk har med å gjøre her, så finner jeg ut at jeg tok så ufattelig feil!

Jeg tror grunnen til vi ofte forhåndsdømmer er fordi vi er redd for at folk er bedre enn oss, eller vi er rett for å se feilene i opp selv:
Matt. 7, 3 :Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Dette er jo så frykelig dumt av oss. Derfor syns jeg helle vi skal begynne å tenke mere slik:
Paulus brev til romerne 14, 13:
La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror til å snuble og falle.

Jeg legger inn en sangtekst her som jeg syns passer til tema, denne sangen er kjempe fin, og sier så mye om det at folk lett blir utesteng på grunn at de er litt anderledes.


Hendt i dag
Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

Hu va'kje ei av de så lod seg jage
men hu va pene, bygdås mannfolk de lå strage
Nå va hu blitt gravid
det blei te slutt et slidå modstå presset
Bare sytten år, sa folk, det e for gale
I ei bygd som vår e sånt ein stor skandale
Og Wenche fekk sin dom
I blikkå kor hu kom
stod dommen skreve

For når ein blir mobba og ein får svi
Kan me andre tro me sjøl går fri
fra skammen
Det har hendt i dag - det har hendt i går
Den svage ligge, me andre står
omkringog nyde oss sjøl

Han va fremmed og aleina her i landet
han hadde rynker i ein mørkebrune panne
han jobba på fabrikk
nesten heile lønnå gjekk
med post te Kairo
Men han va dyktige,snart va han blant de beste i faget
Han blei en trussel mot de andre i arbeidslaget
Mohammad blei fryst ut
For språk, kultur og hudva vondt å skjule

Og når ein blir utstøtt og gjort te skam
Kan me andre trenga oss lenger fram i køen
Det har hendt i dag - det har hendt i går
Den svage ligge, me andre står
omkringog nyde oss sjøl

Det va ein som sa: det e de små som e de stysste
De som nå e sist, ska eingang bli de fysste
Ein merkelige fyr,sa folk, han e på styrdet meinte mange
Han sa: De som tråkkes ner ska få Guds rike
Sjøl om han visste at det ville de mektige ikkje lige
Han blei så rar og taus
Då mobben sleptes lausog skreig:
Korsfest han!

Han stod heilt aleina, med lod han blø
Så me kan leva - ein e død for adle.
Det har hendt i dag, det har hendt i går
Den svage ligge, - me andre ståromkring
og nyde oss sjøl.


Har du noen tanker om dette? legg igjen en kommentar da:D

musikk...!

Musikk er terapi!
Musikk betyr utrolig mye for meg,
når jeg er trist, glad, eller bare sliten kan jeg sette på musikk og bare bli fylt av nydelige melodi linjer, sterke tekster eller fete akkorder.
DET ER NYDELIG!
En av de sangene jeg liker best, og som gir meg noe uansett hvordan humør jeg er i, er denne:


COME TO JESUS

Weak and wounded sinner
Lost and left to die
O, raise your head, for love is passing by

Come to Jesus
Come to Jesus
Come to Jesus and live!

Now your burden's lifted
And carried far away
And precious blood has washed away the stain,so

Sing to Jesus
Sing to Jesus
Sing to Jesus and live!

And like a newborn baby
Don't be afraid to crawl
And remember when you walk
Sometimes we fall...so

Fall on Jesus
Fall on Jesus
Fall on Jesus and live!

Sometimes the way is lonely
And steep and filled with pain
So if your sky is dark and pours the rain, then
Cry to Jesus
Cry to Jesus
Cry to Jesus and live!

O, and when the love spills over
And music fills the night
And when you can't contain your joy inside, then

Dance for Jesus
Dance for Jesus
Dance for Jesus and live!

And with your final heartbeat
Kiss the world goodbye
Then go in peace,
and laugh on Glory's side, and

Fly to Jesus
Fly to Jesus
Fly to Jesus and live!

Denne nydelige sangen er skrevet av Chris Rice, han er virkelig en dyktig artist, skriver nydelige sanger og synger fantastisk!
Når jeg hører denne sangen kan jeg hvile i troen på at Jesus er der for meg ALLTID!
Om jeg er glad eller trist, eller om hverdagen er tung.
Gud er min far og han elsker meg (og deg) uansett, og det klamrer jeg meg til!
AMEN
Har du en spesiell sang som betyr noe for deg?(jeg liker kommentarer på bloggen min)!

Tanker...

Hvorfor er det sånn at enkelte ting bare suger all energien ut av meg?

Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med alt og alle, og hvofor kan ikke alle bare være glad i hverandre og være fornøyde med det, og med seg selv!?

Jeg er helt utslitt... praksis suger energien ut av meg, samme hvor fornøyd øvingslæreren er av meg og hvor gøy elevene syns det er når jeg underviser så blir jeg helt utslitt... selve undervisnings delen er kjempe gøy, men forberedelsene og tanken om hva øvingslærer vil si hvis jeg gjør noe galt tar helt knekken på meg! Det skal jo ikke være sånn, og jeg prøver å ikke tenke sånn, men får det ikke til... vil, vil, men får det ikke til!!!

Hvorfor kunne ikke jeg bare være en perosn som tok lett på alt, og brydde meg så mye om hva alle andre sier! misforstå meg rett, jeg står på mitt og mener ikke at andre styrer meg hele tiden.. men når det kommer til at folk skal kommentere ting jeg har lagd eller gjennomført blir jeg fryktelig fort såra og irritert. Hvorfor er jeg sånn? jeg kjenner mange som tilsynelatende ikke bryr seg så mye o andres mening, så lenge de er førnøyde med seg selv... hvorfor er ikke jeg en av di?

Hvis det var noen gang jeg hadde trengt en klem, så måtte det være nå!!!

HELG!!!!

Helg er deilig!

Denne helga har jeg virkelig kost meg!:D Fredag var det ungdomsmøte og Cafè i kirka, var kjempe koselig. Borgen hadde lovsang, og stemninga var god.

I går koste jeg meg SKIKKELIG MASSE med min kjære kjære kjære venn Linn!

LINN: Jeg er så utrolig sinsykt glad i deg! Det er så herlig å ha venner du kan være helt deg selv sammen med, og du kan le så mye at krampa tar deg sammen med.

Og sånn er du Linn! du er helt fantastisk, og jeg har det så SINSYKT gøy med deg.

Jeg sier det bare folkens, denne dama her er bare NYDELIG!!!

Jeg og Linn var på konsert med Paul Grønseth i går, veldig bra, etterpå dro vi med oss Maren og spiste på bistroen... Der ble vi underholdt av ung-gutter som var på fylla. VELDIG vittig! hehe

Det var rett og slett en herlig kveld!

Nå sitter jeg her og slapper av, og jobber litt med opplegget jeg skal ha i morra i praksis. Skal lære klassen om lang og kort vokal. Blir nok interessant!

Oppsummering: DETTE HAR VÆRT EN SKIKKELIG DEILIG HELG!!!

HELLO!!!

Orker ikke skrive mere om praksis akkurat nå, da blir jeg bare litt deprimert... er litt dårlig stemning kan du si!
Men i hvertfall! I dag har jeg vært konfirmant-underviser! Og jeg trodde virkelig ikke konfirmanter kunne være så barnslige... jeg var i sjokk tilstand etter 2 timer med si "elevene" der. De er kjempe skjønne, det må jeg jo si... men respekt og god oppførsel var det ikke mye av der nei!
Så jeg må bare si en positiv ting om der jeg er i praksis! JEG UNDERVISER IKKE ELEVER I KONFIRMANT ALDER!!!! og takk GUD for det akkurat nå! tror faktisk de hadde spist meg opp innenfra! HJELP sier jeg bare!

Praksis dag 3, JEG har undervist!

Da var dag 3 i praksis undagjort, og jeg har debutert som lærer! Var kjempe spent på hvordan det skulle gå, og hva øvingslæreren min ville gi av respons. Hun er som regel rimelig negativ, og jeg gruet med igunn noe veldig til å få "dommen" fra henne!
Men til fingre i gulvet og ti tær i taket sier jeg bare!!!! jeg fikk KJEMPE mye posistiv kritikk, og følte også selv ot det gikk veldig bra, så nå er jeg ganske så glad:D
Ellers har jeg være konfirmant-underviser i dag, det var noe jeg har gledet meg masse til og det var veldig moro:D så det gjorde meg enda mere glad!
Jeg har også truffet min ste søster og min nevø i dag, de bor til vanlig i danmark og er nå på norges besøk! Min nevø er den skjønneste i hele verden og et Guds mirakel! Så det var rett og slett herlig å være litt sammen med han:D gleder meg allerede til å se han igjen i morra! Det gir meg så syt mye energi å være sammen med den gutten der:D
Men nå er det på tide å hoppe i loppekassa!:D

Praksis dag 2

Det å være i praksis er ikke bare bare... noen lærere er ofte veldig "firkantede" i sin tenkning... det jeg mener med det er at mange lærere mener at den måten di underviser på er den rette, og gjerne den ENESTE rette. Ikke alle lærere sier dette rett ut, men mange hinter det frem på en ondskapsfull måte! Min øvingslærer er desverre litt sånn, hun sier det ikke rett ut, emn når vi har veiledning kommenterer hun det vi har gjort på en VELDIG kritisk måte. Jeg skjønner at man skal lære når man er i praksis, men det er faktisk første gangen vi er ute i "lærer-ilden" og da mener jeg at øvingslærer bør være litt snille med oss.
Jeg har ikke undervist enda, jeg skal ut i ilden i morra, og har brukt hele dagen i dag på å froberede meg, bortsett fra et kort besøk hos men Pappa som har bursdag.
Men det jeg ville si var at selv om jeg ikke underviste og ble vurdert i dag, fikk jeg vondt i hjertet av å se hvordan mine med-studenter hadde det etter de hadde fått "dommen" om hvordan de hadde gjennomført undervisningen sin i dag.
Så jeg må si at jeg er veldig spent på hvordan øvingdlærer reagerer på opplegget mitt i morra, KRYSS FINGRENE ALLE SAMMEN!!!

dag 1 i praksis... (del 2), og litt om resten av livet!

Tiden min om dagen er egentlig av at jeg er i praksis... og bloggen blir nesten som en praksis dagbok for meg, fordi det er dette jeg tenker mest på igrunn!
Jeg har vært på forberedelses møte, eller planleggingsmøte om du vil.
Øvingslæreren min er rett og slett en engel, og er utolig grei med meg i og med at jeg er syk.
Så nå er uak mi lagt opp, og jeg skal ut i "undervisnings ilden" først på Onsdag. Det blir VELDIG spennende, jeg skal undervise 4. klasse(som er noen engler) i Matte(6-gangen) og i norsk(Kj-lyden), jeg begynner å bli litt mere positiv og gleder meg faktisk litt til å komme igang.
Håper virkelig denne praksis perioden kan hjelpe meg til å skjønne at lærer er det jeg skal bli!

Ellers så sitter jeg å planlegger litt konfirmant undervisning her, skal nemlig være vikar for selveste presten i Fevik kirke... Skal ha konfirmant undervisningen denne uka i stede for han, sammen men vår barne- og ungdomsarbeider Ingvild. Dette ser jeg virkelig frem til. Har vært på tur med disse flotte konfirmantene og GLEDER meg til å tilbringe litt mere tid sammen med disse nydelige menneskene.
jeg er HELDIG!
Ellers kom jeg plutselig på at Pappa har bursdag i morra, noe som hadde gått meg litt i glemmeboka... Hva i alle dager skal jeg gi han i gave?!?!?
HJELP!!! legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen forslag til hva man kan gi en pappa som igrunnen har ALT fra før av!

Dag 1 i praksis

Hva skal jeg si? influensaen har tatt innersvingen på meg, og jeg ligger i dette sekund hjemme på sofaen og håper og ber om å bli kvitt denne ELENDIGE influensaen!
Så dag 1 i praksis ble liksom ikke det den skulle ha blitt for meg...
Mine klassekammerater som jeg har praksis med på praksis skolen å forbereder seg mentalt til å begynne å undervise i morra, mens jeg sitter her og er uviten om hvordan dette skal bli.
Men planen er å stikke opp til de klokka 2(samme hvor syk jeg er) for å være med på planleggings møte!
Jeg klarer ikke sitte her å tenke at de sitter å planlegger uten at jeg er med, føler liksom at jeg må følge med fra første stund, ellers blir i hvertfall ikke praksis perioden noe "lett match" for meg. Selv om det beste for kroppen min og helse mi sikkert hadde vært å holde senga resten av dagen.
Men det er jo bare sånn jeg er... Jeg klarer ikke gå glipp av noe som jeg tror kan være nyttig for meg. Dette gjelder ikke bare i skole sammenheng(gjelder kanskje minst i skolesammenheng faktisk), men i alle sammenhenger... Det er kanskje derfor jeg har så vanskelig for å si nei til ting... Bør kanskje bli bedre til det, og flinkere til å tenke på meg selv... eller noe sånt...!

Praksis!

Som sagt går jeg på lærerskolen... Og i den utdanninga inngår det endel praksis, og i morra er min første dag i en 3 ukers lang praksis periode.
Det blir spennende, samtidig som jeg ikke kan si at jeg gleder meg veldig mye til å stå og undervise en 4.klasse mens deres egentlige lærer sitter og observerer meg, og deretter gir meg bsekjed om hva som var bra og hva som var dårlig. Jeg skjønner jo selvfølgelig at dette er nødvendig for å få noe ut av praksisen, uten tilbakemelding er det ikke så lett å skjønner hva du kan gjøre bedre neste gang. Men jeg er ikke helt konfortabel med det, jeg liker det rett og slett ikke. Grunnen til det er at fokuset mitt ofte blir på øvingslæreren min som ser på og ikke på hvordag elevene reagerer på måten jeg underviser på!
I morra starter det i hvertfall, og jeg er veldig spent!!!

Virkelig på tide å oppdatere her!

Nå er det jamen meg UENDELIG lenge siden jeg har skrevet her! Så fant ut at det var på tide å gjøre noe med det.

Så her er jeg, og jeg skal oppdatere min kjære lille blogg!

Dette skjer i livet mitt:

-Jeg har flytta hjem til Grimstad

-Bor i et koselig hus på Sandum brygge sammen med min herlige søster Sigrun!

-Jeg går på UIA, Avdeling Dømmesmoen... der går jeg på Allmenlærer studiene.

-Gamle Eli Anne som er aktiv som aldri før er tilbake... ting som opptar min fritid er: ungdomsgruppa, menighetsrådet, powerstation, elle melle, konfirmantarbeid og venner.

Her er jeg, og hvis jeg skal oppsummere livet mitt her og nå, er det veldig bra!

Jeg triver i Gode Gamle Grimstad, er veldig glad i vennene mine her og livet er bra!

Men må jo legge til at vennene fra Ansgar fortsatt har en STOR plass i hjertet mitt, og jeg savner dere veldig!

Ellers skjer det ikek stort, bortsett fra at jeg faktisk har skrrevet en sang i helga! TIPP TOPP TOMMEL OPP sier jeg bare. Det er virkelig en sensasjon til å være meg. Jeg elsker å spille og synge, men det å lage sanger er noe om aldri har falt med naturlig inn! MEn på Fredag satt jeg med ved pianoet, og der kom det jamen meg en sang! (er litt imponert over meg selv)!

Ja, ja folkens... I`m back! og skal nok finne noe moro å blogge om etterhvert!

Mission on road!

Nå er hverdagen tilbake, og jeg skal, sammen med den flotte Mission on road gjengen starte det nye året med å reise på en liten turnè!
Bandet er samlet igjen, reportuaret oppgraderes og nå skal sørlandet tas med storm! Fredag kveld blir det konsert på cafè jabes i Kristiansand, jeg vil virkelig anbefale alle som kan å komme!!! Det kommer til å bli en herlig kveld med Jesus i sentrum.
Turen går videre til Farsund på lørdagen og muligens Froland på søndag!
ALLE MÅ KOMME!
Vi har med musikk, masse humør, og JESUS. Så da er det bare å ta med seg en venn og komme!!!