Å dømme etter første-inntrykket.

Jeg har vært konfirmantleder på konfirmanttur noen år nå, og de siste årene har jeg talt på disse turen. Utrolig utfordrene å jobbe med konfirmanter, og samtidig VELDIG spennende og GØY.

Konfirmanter er jo i en alder der det å være kul og "passe inn" i en gjeng er veldig viktig. De kan derfor veldig ofte tenke at folk som ikke passe inn i deres stil eller ser litt andreledes ut er folk de ikke kan bli venner med. Derfor pleier jeg alltid tale om det å dømme folk før du blir kjent med de, er utrolig dumt. Dette er noe jeg tror ALLE har godt av å høre, derfor skal jeg skrive om det her nå.

Når jeg gikk på Ansgar hadde jeg en lærer som fortalte om en varm sommerdag da han og familien hans skulle ut å bade. Sønnen hans på 7 år er helt oppslukt av fotball. Det gøyeste han gjør er å spille fotball, og han ville helst spille hele tiden.
De hadde som sagt reist ut for å bade, og med en gang de skulle til å ta på badetøyet begynte denne lille gutten på 7 år å mase om å spille forball. Guttens pappa(min lærer) prøvde å si "vi kan spille fotball etterpå, men nå skal vi bade og kose oss". Litt lengere henne på stranda var det er gressplen, der kom det en muslimsk familie som hadde med seg en fotball og skulle spille. Før læreren min hadde fått tenkt seg om hadde sønnen hans løpt opp til denne muslimske familien for å være med å spille. Der løp den lille gutten sammen med muslimer i burka og hele pakka og spilte fotball. De snakket ikke samme språk og var helt forskjellige, men sammen hadde de det veldig gøy.
Læreren min og kona fikk helt hake-slepp. Det var helt unaturlig for de å se dette, og kunne aldri funnet på å gjøre det samme. Jeg syns dette er et utrolig bra eksempel på hvordan vi mennesker skal være.
Vi bør legge fra oss alle fordommer. Sleppe oss løs og gjøre som denne lille gutten.
For han spilte det ingen rolle hvordan disse muslimene så ut, og at de var anderledes brydde han seg ikke om. FANTASTISK!

Jeg har en historie til på lager:
Jeg begynte på Ansgar, kjente få som gikk der og var veldig spent.
En av di første jeg møtte var gutten som bodde i naborommet mitt, han var vel det mange vil kalle "en perfekt" gutt. Han var og er fortsatt UTROLIG pen, han synger som en engel(noe jeg fant ut etterhvert) og er bare den herligste gutten du kan tenke deg. Men når jeg traff han tenkte jeg at han der er bare FOR perfekt, jeg kommer ALDRI til å bli kjent med han. Han har sikkert bare venner som er like "perfekte" som han selv. Jeg er ikke noen perfekt jente, så jeg trodde ikke jeg kom til å passe inn i hans liv.
Virkeligheten ble ikke sånn. Vi ble kjent og hadde det bare helt topp sammen! Han ble en av mine bestevenner jeg fikk der, og betyr veldig mye for meg. For han var ikke interessert i hvordan jeg så ut, eller hvor "perfekt" jeg var. Det han var interessert i var hvem jeg var på innsiden! han ville bli kjent meg den jeg var og ville være glad i meg og mine feil og mangler.
Jeg sier bare: VI KAN TA SÅ FEIL!!!

Så nå vil jeg komme med en oppfordring til dere: Legg vekk alle fordommer og søk heller etter å bli kjent med det som ligger på innsiden av alle personene dere møter igjen livet deres. Hvis ikke kan dere gå glipp av så mye. Det er lett for meg å skrive dette her, men dere skal vite at dette er noe jeg må jobbe med hver dag. For det er på INGEN MÅTE enkelt.
Jeg har så mange ganger lagt meg opp en mening om folk jeg møter, og i det jeg får litt mere innsikt i hvem jeg faktisk har med å gjøre her, så finner jeg ut at jeg tok så ufattelig feil!

Jeg tror grunnen til vi ofte forhåndsdømmer er fordi vi er redd for at folk er bedre enn oss, eller vi er rett for å se feilene i opp selv:
Matt. 7, 3 :Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Dette er jo så frykelig dumt av oss. Derfor syns jeg helle vi skal begynne å tenke mere slik:
Paulus brev til romerne 14, 13:
La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror til å snuble og falle.

Jeg legger inn en sangtekst her som jeg syns passer til tema, denne sangen er kjempe fin, og sier så mye om det at folk lett blir utesteng på grunn at de er litt anderledes.


Hendt i dag
Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

Hu va'kje ei av de så lod seg jage
men hu va pene, bygdås mannfolk de lå strage
Nå va hu blitt gravid
det blei te slutt et slidå modstå presset
Bare sytten år, sa folk, det e for gale
I ei bygd som vår e sånt ein stor skandale
Og Wenche fekk sin dom
I blikkå kor hu kom
stod dommen skreve

For når ein blir mobba og ein får svi
Kan me andre tro me sjøl går fri
fra skammen
Det har hendt i dag - det har hendt i går
Den svage ligge, me andre står
omkringog nyde oss sjøl

Han va fremmed og aleina her i landet
han hadde rynker i ein mørkebrune panne
han jobba på fabrikk
nesten heile lønnå gjekk
med post te Kairo
Men han va dyktige,snart va han blant de beste i faget
Han blei en trussel mot de andre i arbeidslaget
Mohammad blei fryst ut
For språk, kultur og hudva vondt å skjule

Og når ein blir utstøtt og gjort te skam
Kan me andre trenga oss lenger fram i køen
Det har hendt i dag - det har hendt i går
Den svage ligge, me andre står
omkringog nyde oss sjøl

Det va ein som sa: det e de små som e de stysste
De som nå e sist, ska eingang bli de fysste
Ein merkelige fyr,sa folk, han e på styrdet meinte mange
Han sa: De som tråkkes ner ska få Guds rike
Sjøl om han visste at det ville de mektige ikkje lige
Han blei så rar og taus
Då mobben sleptes lausog skreig:
Korsfest han!

Han stod heilt aleina, med lod han blø
Så me kan leva - ein e død for adle.
Det har hendt i dag, det har hendt i går
Den svage ligge, - me andre ståromkring
og nyde oss sjøl.


Har du noen tanker om dette? legg igjen en kommentar da:D