Som dere kanskje har skjønt har jeg i det siste skrevet litt sanger, har introsusert dere til en av di og har flere er under produksjon. Jeg tror at Gud bruker meg som en kanal ned til mennesker for å spre velsignelse og glede, og for å vise hvor stor og allmektig Han er. Men er jeg verdig denne oppgaven? Lille Eli Anne fra Grimstad som ikke har gjort noe for å fortjene dette. Hvorfor meg? Jeg er ikke synd fri og jeg er IKKE perfekt, så hvorfor skal jeg få en gave som dette?
En ting til som jeg sliter veldig med i denne posisjonen er at jeg ofte får komplimenter for sangene jeg lager. Det er selvfølgelig kjempe koselig, men det er jo Gud som skal ha æren for det. Det er jo Han som har lagt disse sangene "ned" i meg, og da føler ikke jeg meg verdig til å stå der å ta i mot komplimet etter kompliment for noe jeg fomidler for Gud, er det rart at jeg føler det sånn?
Det er en form for skam som kryper innover meg når jeg tenker på dette, hva tenker Gud om at jeg kan "skinne" i glansen av komplimenter når det er han som burde hatt disse komplimentene.
Jeg prøver å si "det er Gud som skal ha æren" når folk girr meg komplimenter, men jeg er jo bare menneske... Og får du et kompliment så "soler" du deg jo litt i glansen av dette, selv om jeg ikke vil det.
Er jeg VERDIG?
7 kommentarer:
Klart Gud skal ha æren! Men du skal ha kred for at du lar Gud bruke deg! Det er jo utrolig viktig at vi stiller oss til rådighet for at Gud skal få utrettet noe, så det er det bra at du gjør, Eli Anne! Du er god!
se på det på denne måten:
Gud gleder seg over gleden du føler når du får komplimenter for sangene dine! :) Gud gleder seg fordi det han legger ned i deg, og gir deg i sangene, sprer glede og velsignelse. Ikke bare til andre, men også til deg.
Du er ikke bare god Eli, du er GULL! :) ..og jeg savner deg.
enkelt: jeg gir deg en gave, liker at du går med den + at det er stilig at flere legger merke til gaven (som i dette tilfellet er en genser) og at de gir komliment.
Samme greia med Gud! :)
heeelt enig med de andre som har kommentert dette. Ei venninne holdt en tale en gang, og når møtet var ferdig var det mange som kom bort og sa at det var så bra og alt det der, men hun klarte heller ikke ta det til seg, og sa bare at det er gud som skal ha æren. Men da ble det sagt av noen at man er menneske, og man må ta til seg komplimenter selvom det er gud man føler burde fått æren. Men som katrine sier: du skal ha kred for at gud bruker deg. det er noe å være takknemlig for, også fra andre :) Selvfølgelig er du verdig, eli anne!
Du hadde ikke klart det uten Gud, kanskje, men Gud hadde ikke klart det uten deg heller! :)
Du har fått frimodighetens gave. Det er en gave fra Gud, men den krever noe av deg også.
Faktum er at det er et stort annsvar å stå forran en forsamling, med tanke på hvor mange mennesker du får muligheten til å møte. Man blir en offentlig personlighet, som folk ser opp til, og plutselig så sitter man der med ansvar for mennesker man aldri har møtt.
Man må jobbe, og man må gi av seg selv. Man må vite at man har noe viktig å si, og ikke falle for fristelsen av å produsere for seg selv, men produsere for Gud. For det er noe forlokkende og farlig ved å stå på en scene. Det er noe skummelt tiltrekkende ved at folk blir beveget av musikken sin.
Så ja. Du er verdig. Du er verdig om du gjør deg verdig. Det er ikke en gave, men en oppgave, og nå har den falt på deg. Og den vil kreve av deg. Det vil være vannskelig, og det vil være tungt, og du kommer til å skinne og klare deg kjempebra. Det at du stiller spørsmålet "Er jeg verdig" er den beste begynnelsen du kunne få ;-)
Stor klem!
PK
Katrine: Det er en ære at Gud vil bruke meg, og jeg prøver å stille meg til rådighet for han slik at han kan gjøre det. Er bare så redd for at han ikke får nok ære...
Majann: Jeg håper ud gleder meg over komplimentene jeg får, for jeg gjør virkelig dette til han ære.
Kari: hmmm... har aldre tenkt på det på den måten før! :D
Du ga meg et nytt perspektiv der!
Mari:All ære til Gud, jeg hadde ikke klart det uten han:D
Pk: Jeg merker virkelig at det ikke bare er enkelt å ha fått denne gaven7oppgaven. Det tar virkelig krefter å skrive sanger, og ikke minst å fremføre sangene... Men jeg føler at dette er noe jeg skal gjøre, så da må jeg jo bare stå på!
Mitt innerste ønske er å lage sanger for Gud som folk vil bruke til å ÆRE Gud.
Det er mitt mål.
Selvfølgelig kan Gud bruke deg!! Gud bruker akuratt den han vil, for ham er der ingen hindring, så lenge du vil la han bruke deg!
Men skjønar tankane dine veldig godt, og kjenner meg att i det!! Er vel her janteloven kjem litt inn??
Men du er flink, og talentet Gud har gitt deg er verdifullt :-)
Legg inn en kommentar