Noen ganger blir ord for vanskelige for meg, men det er noe inni meg jeg vil si til Gud.
Han ser hvordan jeg har det, og hva jeg vil si til Han, men jeg finner ikke de rette ordene!
Jeg har kanskje fått på en "smell", og Gud vet det. Jeg hørte kanskje ikke på Gud når han ropte til meg fordi han ville si meg hva som var best for meg, jeg hørte kanskje ikke stemmen hans, eller ville ikke høre den. Noen ganger er det vanskelig å høre stemmen til Gud gjennom alt annet "bråk" her i verden... Gud bruker mennesker til å snakke med oss, men det er ikke alltid like enkelt å høre det. Og nå kan jeg bare takke meg selv for at jeg ikke lyttet. Jeg vet det er min skyld og at jeg må leve med konsikvensene. Men samtidig vet jeg at han står der med åpne armer og tar i mot meg, selv om jeg ikke hørte da han ropte, fordi det var lettere å bare høre på meg selv. Jeg vet... og jeg lever meg det.
Denne lille låta eller melodien eller hva jeg skal kalle det, er en bønn til Gud.
Min Far i himmelen som vet at jeg ikke hørte, som vet at jeg ikke har ord, og som vet at jeg angrer og bare vil gjøre ting om igjen, gjøre det Han sier er best. Når jeg ikke har ord er det ofte lettere å be gjennom musikk, og Gud vet akkurat hva jeg føler og vil. Og ikke minst hva som er best for meg.
Og denne låta her sier litt om hva som skjuler seg inni en liten kropp og sjel akkurat nå.
Gud vet...
mandag, desember 22, 2008
Gud vet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
14 kommentarer:
:) du redder dagen Eli Anne....igjen og igjen...takk!
- jeg går forresten fortsatt og synger "det var natt i Betlehem, da gjeterne fant frem...." haha! ;D
*klemmepå*
har du laget denne selv? utrolig nydelig. føler det er de eneste ordene jeg bruker, men den ER nydelig den melodien. Jeg synes alle sangene dine er veldig avslappende. Digg!
En riktig god og velsignet jul til deg og dine, eli anne! savner deg!
Melodien var kjempeherlig :) Mot slutten gikk kanskje hovedriffet litt for mange ganger (for å komme med litt konstruktivitet), men det er absolutt ingenting å utsette på kvaliteten på det du produserer, Eli Anne!
MEN
Er det kun meg som reagerer på følgende sammenheng;
Du sier du har gått på en smell. Senebetennelse er vel kanskje det sterkeste symptomet.
Du sier du tror Gud har forsøkt å si ifra om at du må roe deg ned med spillingen.
Så lager du en melodi som signaliserer at "Gud, jeg fatter poenget ditt!"?
Er det bare meg som ser den himmelske(!) ironien i dette?
MAjann: :D takk!
Digg at du fortsatt synger på julesangen min:D
*klemmemassepåmariann*
Mari: jeg har lagd den selv ja, men er egentlig ikke meninga det skal være noe "låt" var bare noe som kom til meg en natt, når jeg ikke hadde ord til Gud, men jeg hadde innsett at jeg kanskje ikke hadde hørt det han hadde sagt til meg, en venn av meg sa nemlig til meg denne kvelden: "jeg har fått fra Gud for lenge siden at jeg skulle di til deg at du skulle roe deg ned, men du hørte ikke på det!"
Derfor ble denne "snutten" en bønn til gud fordi jeg vet at han vet at jeg ikke hørte, men han står fortsatt der med åpne armer å tar i mot meg!
Jeg ønsker deg en velsignet juletid Mari! Savner deg også!
KLEM
Samuel:
Samtalen vår den kvelden som jeg skrev denne lille snutten ble et lite gjennombrudd i tankeverden min. Og det resulterte på mange måter i denne "bønnen" til Gud.
Jeg har skjønt at jeg har gått på en smell, og du sa til meg(som jeg skrev til Mari) at du hadde fått fra Gud at du skulle fortelle meg at jeg måtte roe meg ned, men jeg hørte ikke, og er derfor veldig skyld i dette selv. Det at jeg ikke har hørt på Gud gikk ordentlig opp for meg etter den samtalen. Og det jeg mener med at Gud vet er at jeg vet at jeg skulle hørt, og han vet at jeg angrer, men han svikter meg ikke av den grunn. Han står der fortsatt Han, og vil gi meg en ny sjangse og gi meg styrke nå som krefter og mot er vanskelig å hente andre steder. skjønner du?
Senebetennelse er klart en av årsakene, men ikke fordi det sliter på hendene mine, men fordi det sliter på hodet mitt, fordi jeg ikke kan drive på med det jeg liker aller best. Og min lille smell har ikke bare med senebetennelse å gjøre, det er mye som spiller inn her... men det orker jeg ikke legge ut om her og nå. Litt overrasket over denne kommentaren din, fordi jeg trodde du hadde skjønt poenget.
Noen ganger må man gjøre ting som gjør litt vondt, for å kunne leve. Det er ikke alltid verden er svart og hvit...noen ganger er det mye grått i mellom, og det grå kan gjøre vondt!
Jeg vet hvor mye du har ofret for de vonde armene Eli, jeg vet hvor mye mindre du har spilt enn det du vanligvis ville gjort, og jeg syns FOR ALL DEL at du skal bruke det du har for å vise Gud takknemlighet...han gir deg den styrken du trenger for å vise den takknemligheten, og han gir deg ikke en sang han ikke vil du skal dele, om han tror du burde sitte stille!
Husk at uansett hvor vondt det gjør Eli Anne, så er gaven din akkurat det - en gave. Ta vare på den, og del. :) Slik det er ment at du skal dele, i gaven du har fått fra Ham.
Ha en flott førjulskveld Eli anne...jeg tror vi snakkes ;)
*klemmepåfordijegvetdutrengerdet*
Mariann: Jeg er så utrolig glad for at du ser min side av senebetennesle saken, dette er tydeligvis en situasjon du har vært i selv! Og jeg merker veldig godt forskjell på de som har opplevd det og de som ikke har opplevd det for å si det sånn!
men jeg vil også understreke for dere som leser dette her at dette er ikke et innlegg om senebetennelsen min, men et innlegg om at jeg kan bruke bønn gjennom musikken min, og at Gud skjønner hva jeg vil si uten at jeg må bruke ord.
Og selv om man ikke alltid klarer å høre på Gud og dermed går på en "smell", så vil han alltid stå der å ta i mot deg når du trenger det, og ikke snu ryggen til deg fordi du har gjort noe dumt, eller ikke hørt på han.
faen ta deg samuel
Jeg trodde faktisk vennskap handlet om å bygge hverandre opp samuel, og ikke trøkke hverandre NED!
Siden anonym skriver til meg så drister jeg meg til å svare:
Anonym:
Vennskap for min del dreier seg om å bygge opp ved å være så ærlig man kan tillate seg å være. I dette tilfellet tror jeg ærlighet er nøkkelen. Jeg har aldri sagt jeg ikke forstår at hun spiller - hadde jeg fått senebetennelse hadde jeg fremdeles slitt med å legge fra meg gitaren - jeg sier bare at det er en ironisk sammenheng i denne bloggposten.
Men flott du er en så god venn som kom med så mye oppbyggende?
Kommentaren min var absolutt seriøs, men var også litt sarkastisk skrevet. Først og fremst for å peke på en ironisk sammenheng :)
Men for all del, får man en gave, må man ta vare på den. Mitt argument har hele tiden vært at hun burde spille så lite som overhodet mulig for å bli frisk nok.
Det handler om at man ved å forkorte sykdomsperioden raskere kan komme tilbake for full maskin til det man elsker og det man har fått.
Det handler om å ta vare på gaven sin.
Eli Anne:
Joda, jeg har skjønt poenget ditt. Men samtidig har vi diskutert i mente at du burde ta en pause, og at iallefall jeg tror Gud har gjort det veldig klart for deg. Og i realisasjonen av at dette nok sikkert har vært riktig, presterer du å skrive en pianobasert bønn til ham. Det ER ironisk, uansett hvordan vi ser på det.
Jeg sa vel aldri at jeg hadde fått det fra Gud, jeg sa bare at man ikke kan se bort ifra at Gud har brukt meg for å gi deg klar beskjed. Kanskje det bare var mine tanker, kanskje ikke - egentlig umulig å si.
Og ja, jeg skjønner - Gud gir oss alltid nye sjanser, og det skylder vi ham alle våre takker for.
samuel du tar jo faen meg ikke et hint, klart du må være ærlig med venner men det får faen meg være en grense. fortsetter du sånn mister du eli som venn.
og ja det er helene her, er logget inn som en annen og vil ikke bruke det som navn.
Helene:
Altså, enten så har Eli Anne et massivt problem, ellers har du.
Enten kan jeg sitte og prate massevis med Eli Anne uten at hun klarer å fortelle meg hvor vondt denne lille kommentaren gjorde. Med tanke på hvor åpent forhold meg og Eli Anne har (hun har fortalt meg langt mer kontroverse ting enn det før), så tror jeg absolutt ikke problemet ligger hos henne.
Ellers (som jeg tror) er det hos deg problemet ligger.
Her sier du svært mye på vegne av Eli; har du rådført deg med henne om dette før du påsto det på hennes blogg? Hvis jeg mister en venn fordi jeg forteller en sannhet, så var vennskapet aldri ment å vare. Såpass respekt har jeg for Eli Anne at jeg faktisk tror vårt vennskap er verdt mer for henne enn at en tullete kommentar skal ødelegge det.
Jeg vil påstå det er du som har tråkka over de største grensene her, Helene, ved at DU har trukket linjene for hva Eli Anne godtar i et vennskap.
Det hadde aldri jeg turt å gjøre uten at personen hadde gitt meg direkte beskjed om at jeg kunne si det...
Oj oj oj... nå tror jeg folk skal roe seg litt ned her. Er rett før jeg sletter denne posten.
Jada, jeg ble paff når Samuel la inn den kommentaren, men det har jeg vel fått sagt til han tror jeg.
Jeg setter pris på ærlighet, men det er jo ikke dermed sagt at det ikke gjør vondt innimellom. Og det tror jeg også han vet.
Helene, du har nok hørt fra meg den kvelden kommentaren hans kom, og da var jeg litt frustrert, utrolig sliten og lei meg... Så da var jeg litt på bristepunktet og jeg skal ikke legge skjul på at Samuel sin kommentar svei litt da, jeg blir overfølsom når jeg er sliten, og det beklager jeg.
Men jeg har jo aldri sagt til deg helene at han kommer til å miste meg som venn, jeg er jo glad i han. det sier jeg jo alltid.
Samtidig som du har din fulle rett til å kommentere at du syns han må roe seg ned med den ærligheten hans og den bedrevitende delen av han. Det har vi vel alle kommentert han på en gang;)
Og han kommer aldri til å miste meg som venn! For jeg er utrolig gla i han, og i deg.
Så nå syns jeg kanskje vi kan slutte litt fred her!
Jeg er utrolig glad i dere begge to, og dere kommer ALDRI til å miste meg som venn!!!!
jeg skal inrømme jeg blir lett revet med og det kan jeg beklagen med en gang om, det var ikke meningen og angripe deg på denne måten og muligens så hardt samuel, men jeg går i forsvar når vennene mine ikke har det godt og jeg mente bare at jeg syntes du var for ærlig. og muligens kunne vært mer forsiktig.
jeg begraver gjerne strids-øksa på dette temaet nå.
helene :D
Eli Anne:
Kan det ikke være at på samme måte som du har fått musikkens gave, så har jeg fått visdommens gave? Da har jeg jo rett til å være litt besserwisser ;)
Hehe, neida, jeg skjønner at kommentaren kan ha svidd litt - men jeg hadde nok fremdeles gjort det samme igjen idag.
En av de egenskapene jeg verdsetter aller mest i vennskap er total ærlighet. Jeg klarer det langt ifra, det er mange ting jeg ikke klarer å si - men de beste vennene er for min del de som sier til meg at idag ser jeg så og så teit ut, lukter så og så vondt, eller oppfører meg så og så teit. De vennene som tør ta det på sin kappe å si det ubehagelige for faktisk å få frem et poeng som det er viktig for sin venn å forstå. (ref: http://confusicus.blogspot.com/2008/11/hva-kjennetegner-en-ekte-venn.html)
Jeg kommer ikke til å legge fra meg den lille delen jeg har av den egenskapen :)
Er kjempeglad i deg, Eli Anne, og om det er opp til meg kommer ikke du til å miste meg som venn heller :)
Helene:
Skjønner at det er lett å hisse seg opp i slike situasjoner, been there selv. "Angrepet" ble mottatt og jeg fikk ikke noe sår - så stridsøksen er begravd :) No hard feelings fra min side!
Legg inn en kommentar