New Orleans

Jeg har hatt gleden av å reise til New Orleans to ganger i mitt lille liv, men ansgar bibelskole begge gangene. På disse turene har vi vært innom en rekke "sorte" menigheter for å bli bedre kjent med gospel kulturen. Og jeg sier bare, hvis du noen gang får muligheten MÅ du reise dit å oppleve dette. Det er så fantastisk at jeg vet ikke helt hva jeg skal begynne å skrive om her, er så mye jeg vil, si. Skal prøver å gi dere et lite innblikk i hva jeg har opplevd i New Orleans, og hva som gjør at denne byen har bitt seg fast i hjertet mitt.

Det å komme i en menighet i New Orleans er nesten som å gå rett inn i en film, måten disse menneskene tilber Gud på med hele seg er utrolig. De har ingen hemninger og kommer til gud med alr de har. De danser og hopper og synger av hele sitt hjerte, mange har også med seg instrumenter som de bruker under lovsangen, her ka jeg nevne tamburin, og trompet. Vi var i en menighet der en liten gutt hadde med seg trompeten sin, denne spilte han på under hele lovsangen, han traff ikke mange av di riktige tonene, men han spilte av hele sitt hjerte. Disse menneskene syns det er så herlig å lovsynge og kan synge samme setning om og om igjen i 10min. De bryr seg ikke om tiden, det de bryr seg om er at de ærer og priser deres Far i himmelen som de elsker.

Når vi er inne på musikk i kirkene, MÅ jeg neven hvordan de lærer opp "nye" musikkere som kan overta spillingen når den tid er moden. Her er et eksempel: Hvis en pappa spiller trommer i menigheten, og han gjerne vil at sønnen skal ta over dette vervet når han er gammel nok, da sitter denne pappaen med sønnen sin på fanget og spiller, søndag etter søndag. Dette er måten barna lærer musikk på. De observerer, og etter de har gjort dette tilstrekkelig lenge, er det de sin tur til å prøve. Og da bli de bare kastet ut i det. Gutten med trompeten som jeg nevnte tidliger hadde bare fått en trompet, og får øve seg ved å sitte å lytte og improvisere under møtene. FACINERENDE!

Møtene i disse kirkene kan vare i 3-4 timer, prestene skriker under talen og er helt i hundre, mens menigheten sitter å gir han respons under hele talen ved å rope ut "halleluja", "amen" og lignende, se for deg hvordan reaksjonen hadde vært hvis dette hadde skjedd i Den norske kirke. hehe.

Dette kirke miljøet her facinerer meg veldig.

Som dere alle vet har Orkanen Katrina herjet i New Orleans, dette var en fryktelig tragedie som rammet utrolig mange i byen, ogse de menneskene som vi møter når vi har vært der nede.

Men samme hvor mye de har mistet og hvor lite de har igjen, priser de Gud som alldri før.

For disse menneskene er ikke det å gå i kirken på Søndag morgen tiltak, sånn som det ofte kan være for oss. I mange kirker i New Orleans starter søndagen med møte klokken 07.30, og da er kirken stapp full! Gudstjennesten på søndagen er ukas høydepunkt for disse menneskene, og de vil på ingen måte gå glipp av det. Jeg prøver å se for meg hvordan opmøtet i Fjære kirke vill være om de hadde prøvd å ha Gudstjenneste Søndagmorgen kl. 07.30- Tror ikke det hadde vært verdens største suksess.

Noe av det sterkeste jeg har opplevd på min reise i New Orleans var når vi var der et år etter Katrina hadde herjet byen, og mange, mange, mange hus fortsatt var helt rasert. Vi var i en kirke å hørte på "venne-koret" vårt The Arc singers(FANTASTISK gospel kor), og de sang en sang som heter: I`d rather have Jesus. Denne sangen handler om at de heller vil ha Jesus enn alt annet i verden, heller Jesus en gull og sølv og materalistiske ting. Å se en stor mengde mennesker som har mistet det meste de hadde i en orkan synge denne sangen av hele sitt hjertet og med en ærlighet som er uendelig var UTROLIG sterkt. De gir ikke opp, de priser Gud og takker for det lille de har, mens vi her hjemme klager på ay vi ikke har nok, vi vil alltid ha mere! Det var en veldig sterk opplevelse.

Dette er et bilde av et av husene som fortsatt sto, vi kjørte igjennom områder der det la "jorder" som var dekket av planker, som en gang var hus. Som en gang var et hjem for noen"

Å gi av det de har. Menneskene vi møtte på vår tur ga virkelig av det de hadde for å få oss til å føle oss velkommen. The Arc singers som er koret vi synger med der nede hadde lagd en liten gavepose til hver av oss, de har nesten ikke penger, men gjør alt de kan for å vise sin takknemlighet for at vi komme på besøk til dem. Vi var også mye i menigheten til en dame som heter Ovilia Cooper, denne dama inviterte HELE gjengen hjem til seg på grillparty, der fikk vi utrolig mye god mat og drikke, Hele familien hennes hjelper til for å lage en kjempe fest for oss. De lever i fattighet men gjør alt de kan for at vi skal ha det bra. Dette er helt sykt, at de steller i stand fest og glede og oss på den måten. HeRLIGE MENNESKER.

Jeg har et hjerte som "brenner" for denne byen, for menneskene der og for at vi må hjelpe dem med det vi kan. Ansgarskolen sender titt og ofte ned midler til menighetene der nede, og overskuddet fra Cd prosjektet musikklinja har vært år går til dette. Så jeg oppfordrer selvfølgelig alle til å kjøpe denne cden hvert år, for å støtte.

Jeg må også snike inn en stor TAKK til sjømannskirken der nede som lar opp bo der når vi er der, og åpner sine dører og hjerter for oss! Dere er rett og slett FANTASTISKE!

Det nærmer seg jul, og jeg ønsker at etter dere har lest dette kan dere kanskje tenke mere på hva julen handler om. Gaver er flott, men er det det som er viktig?!?!
Julen skal være en høytid der vi senker skuldrene og koser opp med de vi er glad i. Og jeg ønsker virkelig at vi kan tenke litt mindre på det matrealistiske med julen, og mere på kjærligheten vi viser til de vi er glad i, og til Gud ikke minst!
Kanskje du skal gi en gave til noen som virkelig trenger det, i stede for å bruke en hel masse penger på gaver til de her hjemme som egentlig har alt de trenger?
Tenk litt på det....